Nøkkelen til den unike og herlige smaken på Papua-kaffe ligger i voksestedet. Kaffetrærne dyrkes på mellom 1400 og 2700 meters høyde i de sentrale fjellområdene i Vest-Papua, Indonesia. De aller første kaffebønnene ble i sin tid introdusert av misjonærer og den nederlandske koloniregjeringen.
«Kaffe i Baliem-dalen i Wamena ble først introdusert av Departement Landbouw op Nederlandsch Nieuw-Guinea i 1960,» forklarer Hari Suroto, forsker ved det arkeologiske instituttet i Papua.
Datidens landbrukssjef, Van Der Sluis, valgte bevisst ut førsteklasses Arabica-syrer av høyeste kvalitet, importert direkte fra Papua Ny-Guinea. Denne kaffen er kjent som Jamaica Blue Mountain, der morplantene opprinnelig stammer fra Jamaica. I Baliem-dalen ble kaffen først plantet i områdene Kurima og Bokondini.
Den beste kaffen fra Vest-Papua dyrkes i svært avsidesliggende områder. Det gjør transporten under høstingen ekstremt kostbar – noen steder må man faktisk bruke helikopter. Et eksempel er Amungme-kaffen; fordi avlingene må flys ut med helikopter til en leiepris på 3000 USD i timen, blir kaffen svært dyr på markedet.
Her er de mest populære kaffetypene fra Vest-Papua, som er høyt elsket både innad i landet og internasjonalt:
Amungme-kaffe
Amungme-kaffe produseres i Timika-distriktet i provinsen Sentral-Papua. Som navnet tilsier, dyrkes denne kaffen av Amungme-folket i nærheten av Tembagapura-gruven. Opprinnelig ble stiklinger av typen Arabica Typica hentet fra Dogiyai, og deretter dyrket frem av lokale Amungme-bønder.
Amungme-kaffen dyrkes på rundt 2500 meters høyde i landsbyer som Oroanop, Tsinga, Hoya og Banti. I dag er over 19 000 hektar landområder nær gruven plantet med kaffe gjennom samdyrking (vekselbruk). Antall kaffetrær har nådd 13 603, med en gjennomsnittlig årlig produksjon på 606 kilo (0,6 tonn) råkaffe (parchment).
Kaffetrærne gjødsles naturlig ved hjelp av nitrogenfikserende planter, kompost og naturlig skogsbunn (humus). Bøndene i Amungme-stammen gjør alt arbeid manuelt, helt fra høsting til tørking. Selve brenningen og kverningen gjøres derimot med moderne utstyr i Timika.
Det jordsmonnet som er rikt på edelmetaller som gull, kombinert med klimaet og høyden i Tembagapura, gir Amungme-kaffen sin karakteristiske aroma. Kaffen har en fyldig kropp (full-body), en lett syrlighet, en veldig distinkt og sterk søtlig aroma, samt en ettersmak av mokka.
Kaffe fra Bintang-fjellene
Bintang-fjellene (Pegunungan Bintang) i provinsen Høylands-Papua har sin egen, spesielle Arabica-kaffe. Mens Arabica-kaffe i Indonesia vanligvis dyrkes på rundt 1500 meters høyde, vokser kaffen i Bintang-fjellene på mellom 1800 og 2000 meter over havet.
I denne høyden er luften svært kjølig, med temperaturer på mellom 18 og 23 °C. Det kalde, tåkete klimaet og den begrensede mengden sollys gjør at kaffebærene modnes langsommere på treet. Dette er nettopp det som gjør kaffen herfra unik og av perfekt kvalitet. Den langsomme modningsprosessen gjør at næringsstoffene hoper seg opp, noe som gir kaffen en mer syrlig smaksprofil.
Arabica-kaffen her ble først plantet på 1970-tallet. Nederlandske misjonærer fraktet da med seg Arabica Typica-frø direkte fra Dogiyai i småfly. I dag dyrkes denne kaffen i områder som Lopkop, Sabin (Okbab-distriktet), Andaka (Okbibab-distriktet) og Nangultil (Kiwirok-distriktet).
I tillegg til å være organisk dyrket, håndplukkes og bearbeides kaffebønnene manuelt av mennesker, helt uten maskiner. Det antas nemlig at varmen fra maskinelle prosesser kan forringe kaffens kvalitet. Kaffe fra Bintang-fjellene har en kompleks smaksprofil med hint av sitrus, bær, appelsin, fruktige toner, søt sjokolade, sukkerrør og fersken.
Moanemani-kaffe
Dogiyai-distriktet i provinsen Sentral-Papua er kjent for å produsere noe av den beste Arabica-kaffen i Indonesia. Kaffen fra Dogiyai er best kjent under navnet Moanemani-kaffe.
Moanemani er en organisk Arabica-kaffe som dyrkes av de tradisjonelle bøndene i Mee-stammen i Mapia-distriktet. Denne kaffen er svært berømt blant kaffeentusiaster i Europa og Amerika. Mee-bøndene dyrker kaffen i hager nær skogen, i åssider og på sine egne bakgårder.
Kaffen ble opprinnelig introdusert av misjonærer på 1960-tallet. På den tiden fløy småfly inn i innlandet for å levere forsyninger. Når flyene skulle tilbake til byen Nabire, fløy de tomme.
Misjonærene og pilotene begynte å tenke på hvilken høyverdig råvare de kunne fylle de tomme flyene med – en vare som samtidig kunne skape velstand for lokalbefolkningen i innlandet. Det ble startskuddet for kaffeplantingen. Siden Dogiyai ligger på mellom 1000 og 2000 meter over havet, falt valget naturlig på Arabica.
Historisk sett ble kaffefrøene i Dogiyai importert fra Papua Ny-Guinea. Frøene i Papua Ny-Guinea stammet i sin tid direkte fra Kingston på Jamaica. Derfor ligger kvaliteten svært nær Jamaica Blue Mountain, som regnes som en av verdens beste premium Arabica-kaffer.